søndag 21. april 2013

"Men hva hadde hun på seg?"

Det sjangler en kjekk, veltrent mann gjennom Sofienbergparken etter en fuktig kveld på byen. Det er sommer, så han er lettkledd og jeg kan se den fine kroppen hans gjennom den trange skjorten. Det er tydelig at han har pyntet seg, prøvd å gjøre seg fin før byturen. 

Jeg går bort til han, vi begynner å snakke og flørte. Stemningen er god. Jeg spør om han har lyst til å være med meg hjem, bare ta en deilig kopp te, ikke noe annet. Han er litt usikker, sier han egentlig hadde tenkt seg hjem, sier han bor rett borti gaten her. Jeg spør igjen på mitt mest sjarmerende vis, sier det hadde vært så hyggelig å bli litt bedre kjent, synes vi har så god kjemi. Jeg smiler. Han ler og sier, jaja, det kan jo ikke skade med en kopp te, men så må jeg hjem. 

Vi går den korte veien fra parken og hjem til meg. Vi kommer såvidt innenfor døren. Der knivstikker jeg han. Utøver vold på det groveste. Fornærmer og fornedrer han. Banker han opp. Slår. Og så kaster jeg han ut. 

Altså. Han kan jo takke seg selv. Gå hjem fra byen alene sånn midt på natta. Lettkledd og full. Han kunne jo i det minste tatt taxi. Eller fått noen til å følge seg. Det er jo temmelig idiotisk å ta den sjansen. Nei, sånne dumme gutter kan på en måte skylde seg selv. Hva skulle han ute i parken der, midt på natta alene? Da synes jeg nesten han ber om det.

Absurd historie? Ikke i det hele tatt. 




Jeg bor på Grünerløkka, i umiddelbar nærhet til spisesteder og utesteder. Det tar meg omtrent 10 minutter fra jeg går ut døren min til jeg er i gatene hvor alt skjer. Veien fra utestedene og hjem er naturligvis like kort. Eller er den egentlig det?

Mange mener nemlig at jeg bør ta taxi hjem. Eller få noen til å følge meg.

Altså... Hvem følger en snart 35 år gammel kvinne? Finnes det egne støttekontakter for sånt? Er det meningen at jeg skal ringe og vekke pappa? Skal en venninne følge meg hjem? Hvem skal i så fall følge henne hjem etterpå? For det er vel ikke meningen at jeg skal finne en tilfeldig valgt fyr på et utested som skal få følge meg til døra?

Og når det omtrent er like langt å gå til taxiholdeplassen som hjem, så faller det på sin egen urimelighet at jeg skal betale flere hundre kroner for den tjenesten.

Jeg synes det burde være lov for meg å gå hjem. Selv om det er sent. Selv om jeg har tatt et par glass vin. Selv om jeg har på meg kjole. Og selv om jeg er kvinne.

Vi hører stadig om overfallsvoldtekter i Oslo, mange av dem skjer i bydelen jeg bor i. Grusomme, men som oftest små notiser om kvinner som har fått livene sine ødelagt fordi de har vært på vei hjem fra fest.

Det som alltid kommer hånd i hånd med disse sakene er kommentarer som:

"Men hva hadde hun på seg?"
"Hun var sikkert lettkledd."
"Hva gjorde hun ute så sent, da?"
"Det er jo idiotisk å gå hjem alene sånn midt på natten."
"Dumme, drita jenter med altfor korte skjørt."
"Hvorfor tok hun ikke taxi?"
"Hvorfor gikk hun alene?"

Hvorfor er det ingen som reagerer på samme måte når en mann blir knivstukket, ranet eller banket opp?

Husker godt en sak fra 2011 hvor fire menn ble frifunnet for voldtekt, fordi kvinnen hadde hatt sex med en mann natten før. Retten slo derfor fast at hun i beruset tilstand ikke var fremmed for å ha seksuell omgang med menn hun ikke kjente så godt. Hva faen har det med voldtekt å gjøre? At en kvinne i vår tid har sex med en mann hun har lyst til å ha det med betyr ikke at det er OK for fire menn å overfalle henne og utøve vold og tvang. At en domstol i Norge kan inneha slike fordommer synes jeg er rystende. 

Norge liker å kalle seg et likestilt land. Her har kvinner samme rettigheter som menn, ingen forskjellsbehandling her i gården! Javel. Da antar jeg at det er greit å tenke at menn burde takke seg selv hvis de blir knivstukket ute midt på natta. Om ikke takke seg selv, så i alle fall forstå at det er formidlende omstendigheter hvis han har pyntet seg eller tatt seg et par glass vin. 

Eller skal vi kanskje heller begynne å behandle voldtekt som den kriminelle voldshandlingen det faktisk er?

2 kommentarer:

  1. I Norge har man selvsagt frihet til å være drita og lettkledd til alle døgnets tider over alt.
    I Norge har man også frihet til å bruke hue, jeg har på meg fjellstøvler når jeg går i fjellet fordi jeg vet at jeg kan falle ned fjellsiden om jeg ikke gjør det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tar selv mine forhåndsregler når det gjelder det meste her i livet. Synes likevel det er merkelig og kritikkverdig at akkurat når det gjelder forbrytelsen voldtekt, så legges det så stort ansvar på offeret når det kommer til klesvalg, klokkeslett og å være på feil sted til feil tid. Bottom line er at det ikke er lov til å overfalle og voldta kvinner. De er ikke fritt vilt selv om de går de trehundre meterne hjem istedenfor å ta taxi - selv om de har pyntet seg.

      Slett

Legg gjerne igjen en melding, setter stor pris på å høre fra deg!