mandag 18. mai 2015

All work and no play


Jeg sitter og tenker på dette med jobb.



Vi har, som nevnt tidligere, hatt en stor nedskjæring på jobben. Jeg er glad jeg fortsatt beholder jobben min, samtidig er jeg oppriktig lei meg for flere gode kollegaer som har mistet sin.

Det å ha en jobb er jo helt eksistensielt. Og det å ha en jobb i en kreativ bransje, en stilling du er utdannet til og som egentlig er drømmejobben - det er faktisk ikke alle forunt.



Da jeg var liten hadde jeg en stor drøm. Å få jobbe som grafisk designer i Det Nye. Det Nye var det beste bladet jeg visste om, og jeg leste hver utgave fra perm til perm. Jeg synes det virket så glamorøst og spennende å jobbe der. Jeg så i kolofonen, bildene bakerst i bladet av de som jobbet der, og tenkte at de måtte være både særdeles dyktige og heldige.

Da jeg for åtte år siden trippet nervøs inn i redaksjonen for å ha min aller første arbeidsdag var det med både stolthet og ærefrykt. Det var så stort!

Siden den gang har mye skjedd. Jeg har jobbet for flere av bladene på huset her, og jobbet med mange fantastisk fine folk. Noen av dem er blant mine beste venner i dag. Det har også vært en del bruduljer og endringer som ikke alltid har føltes så bra (for å si det mildt). Nedskjæringen og forandringen vi er inne i nå er bare den siste i rekken, foreløpig.

I dag jobber jeg som redigerer (det vil si at jeg jobber både med design og tekst) i bladene BabyDrøm, Kamille, Kamille Puls, ShapeUp, Det Nye og Foreldre & Barn. Det skjer en del organisatoriske endringer her nå, så jeg vet faktisk ikke om det er disse bladene jeg skal jobbe for framover, eller om det er andre blader her i forlaget jeg skal bryne meg på. Tipper jeg vet mer om det i neste uke. Blir spennende.

Sønnen min, Didrik (12), har i flere år jobbet med å dubbe tegnefilmer og andre tv-produksjoner det skal norske stemmer på. Pengene han tjener på det går inn på sparekontoen hans. Men nå har han - helt på egenhånd - skaffet seg en jobb til! Han har blitt Dagblad-bud! Det innebærer at han hver lørdag framover skal gå og selge Dagbladet Helg på døra til folk. Pengene han tjener på dette skal han bruke til å kjøpe seg en Apple Watch, sier han. Jeg er så stolt av at han ordnet seg denne jobben selv, og at han viser engasjement og vilje til å tjene penger selv. Han forventer ikke å bare få alt servert. Det gjør meg skikkelig stolt.



I tillegg til at jeg er stolt av han, er jeg også glad på hans vegne. Han viser allerede at han har god arbeidsmoral, og det synes jeg er så viktig! Det kommer til å gagne ham videre i livet.

Han har alltid vært flink med penger, synes jeg, så sånn sett overrasker det ikke at han allerede nå er så ivrig på å få seg en jobb. Men jeg tror også han er temmelig inspirert av husets 16-åring som jobber på McDonald's. Han kommer hjem med stor lønningspose og har vokst mye på arbeidserfaringen han nå har fått. Det er så fint at dette smitter over på resten av guttene i huset! Et godt forbilde. :)

Hvordan er ditt forhold til jobb?

1 kommentar:

  1. Fine Didrik! Du har gjort en strålende jobb med han. Vær stolt ❤️

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en melding, setter stor pris på å høre fra deg!